Vi er et lite, nyoppstarta hjemme-oppdrett av Lancashire Heeler.

Det er mange grunner til at vi har valgt å ha valpekull. En av grunnene er at vi synes Lancashire Heeler er en fantastisk trivelig rase som flere fortjener å oppdage. Det er få oppdrettere av rasen i Norge, særlig i vår kant av landet. En annen grunn er at vi synes vi har en hund som er en veldig god representant for denne flotte rasen, og som har noe å bidra med i videre avl.

Vi ønsker å få fram friske, rasetypiske og mentalt gode hunder. Vi ønsker å legge vekt på heeler som en rase som er ment for å arbeide, som har motor og lekelyst, og som samtidig er sosial og trygg og kan fungerer godt i et familieliv.

Vår familie bor  i Tromsø, i bydelen Hamna. Hamna omtales iblant som "ei bygd i byen". Her trives vi! Kort vei til friområder alle veier, etter 10 år i denne bydelen, oppdager jeg stadig nye stier jeg vil prøve ut når vi er ute og går tur.
Vi bor i et lite hus i en liten hage, baksiden av hagen en inngjerdet og et supert område for småfoter å tumle rundt på. Tomta vår grenser til friområde, så vi går ikke mange meter før vi er ute på en liten tur der små heelere kan springe løse. Valpene vil vokse opp inne i huset vårt.

  

 

 
Menneskene i vår familie er Siv, Andreas, Henrik og Magnus (7 og 3 år).

Hund er først og fremst min, Siv, sin interesse.

Jeg er 39 år, og jobber på Solneset barneskole i Hamna.

 Jeg er vokst opp med hund, og på gård med sauer. Fra jeg var 8 år, har det vært Border Collier i min familie. Jeg har alltid visst at jeg måtte ha egen hund, og før det faktisk ble aktuelt, fantaserte jeg om å ha en cocker spaniel, fordi jeg syns de er så søte og uten å ane mer om rasen enn det.

Når tiden faktisk var inne for å skaffe en egen hund, falt likevel naturlig nok valget på en Border Collie. Tina var min nære venn gjennom tykt og tynt i 7 år, min prøvekanin og læremester om hundetrening, og hun lot meg konkurrere i klasse 2 i lydighetet en kort stund og klasse 3 agility. Når så statusen min forandra seg til å bli småbarnsmamma, passa det Tina dårlig, hun ble rett og slett aldri trygg på dette nye lille mennesket inne i huset. Nå lever hun sine pensjonistdager på gården jeg er oppvokst på, i en flokk med 6 frie Border Collier, der hun får springe, gjete og leve livets glade dager. En sprek 10-åring.

  

Da Tina flyttet, var vi uten hund i huset ei lita stund, men det kunne selvfølgelig ikke vare lenge. Border Collie er rasen jeg for alltid vil elske, men jeg hadde lenge hatt lyst på en liten hund. Lancashire Heeler visste jeg ikke mye om, men jo mer jeg leste om rasen, desto mer interessant syntes jeg den virka. En liten, pen, kvikk, modig gjeterhund, det måtte jo være noe for meg. Og da Ellie kom i hus, angra jeg ikke! Overgangen fra Border Collie til en liten heeler har vært stor på enkelte områder, men hvem kan la være å bli sjarmert i senk?? Dette er en rase jeg vil fortsette å ha med å gjøre!

Ellie er min første klikkertrente hund, og hun lærer meg mye! Denne tøtta forteller meg tydelig både hva som funker og hva som ikke gjør det når vi trener.  Jeg har stort utviklingspotensiale som klikkertrener, men jeg vil aldri gå tilbake til å trene en hund med mer tradisjonelle metoder.

Agility er det som interesserer meg mest når det gjelder hundesport, og det jeg vil prioritere tida mi i en travel hverdag til å drive med.

Jeg tok for noen år siden NKK sin instruktørutdannelse, og var godkjent instruktør i noen år, men har av forskjellige grunner ikke hatt kurs ofte nok til å opprettholde denne godkjennelsen. Et og annet nybegynnerkurs i agility har jeg likevel vært instruktør på de senere år.